Verdig slag i iskledd luft over stille gard og tuft. Dodninger i vinget ritt, vettesvevet, ovet, fritt. Oskorei i kalde himler, de fordomtes sorte vrimler
Innestengt i eikekiste, livet nektes deg a miste. Sansene i evig vake, mugg og morke, fuktig rate. Panikk som griper, pust som hiver, sorte klor som
Kald og sprukken heslig hand kroker fingre om et hjerte. Tyner livet ut som lunkent vann. Blod og blek og dodens ville smerte. Luft og blod i strommer
Hjertet slar panisk i iskald rytme. I orske en ferd av galskap, forrykte. Jaget, truet, uten nade, du pa flukt fra skjebnens frade. Flykter i villskap
Senket over ord i evig tid, glemt, forjettet, sultet, dod for liv. Neglene smuldret, oynene sma, lutrygget, langharet, knoklet og gra. Krummet over tunge
Frost i jord i gratt og blod, damp i klart og stille. Fakkel, villskap, varmens glo, offeret i spillet. Flyt i glans i tykt og sakte, vinets rode, askens
Bel?ret til tvil, drevet til skamme, kuet og hatet, hensatt i harme. Skjult av et indre, dekket av glemsel, fort mot en grunne it?rende skjemsel
Bak isvind og frosstroyk i dvelende skumring, i galger av ondskap og vrede. Mot ostvendt vegg i evig slumring, ingen hjelp i bonn og bede. Senget til
Fjerne fjell for oyet n?r, morket dveler, natten vaker. Sten i gra og svarte skj?r lent mot manehvite taker. Vardesten som sotgra skygger, irrgronn,
Av ormer og vev sin mat hun lager. Pa rotter og sten hun sitter og gnager. Alene, ensom, av morket karet. Den tunge byrde hun alltid har baret. Merket
Panisk angst i gloden feber. Hjertet i livet kjemper og strever mot den siste bleke dag. Borer seg imot et hjerte. Tross den hete, rode smerte jobber
Jeg er din evige fortapelse, jeg er galgerykket. Jeg leder min egen skapelse, du blir min ?res smykke. Jeg er ditt siste refreng, jeg vil sare, fange
Ilende skygger, heksevakt, spinnrokkens faste, dunkle takt. Stiller er natten der tradene har spunnets hatets formular. Tommermork stillhet, veverskens
Lys som blafrer mellom grener viser vetten til din stue. Trakket sti og hellestener. Vetten lar seg aldri kue. Vetten maner angst til dyra. Legger redsel
Jernbeslag pa lukket port leder inntrengeren bort. Vokterhund pa sorte matter, grue fylt med hvite katter. Lady Lusia ser tiden, for og etter, na og
Jeg leser om den i tidlos lyrikk i sotsvarte ord i en bok som salmer i natten, som dyster musikk tanker som dikter betok Jeg finner et ord om bunnlos
Du er fodt, har fatt din skjebne utlevert ved livets dap Nornene kan ingen hevne Du er med, men uten hap Med oynene tarevatt, ubevisst rettet mot skjebnegudinnens
Unnfanget stille i varme. Baret i melankoli. Drevet til skjebnen i harme da tiden var sivet forbi. Iskald i ensomhets vandring. Blendet av is under sol